Hva skjer med venner man ikke har så mye med hverandre å gjøre lenger? Glemmer man hverandre? Er det virkelig sånn at man kan kjenne en person i et helt år, eller så mye som tre eller kanskje til og med sju-åtte år, også møter du personen igjen, også hilser vedkommende ikke engang. Vedkommende gjør absolutt ikke en antydning til tegn om at vedkommende kjenner deg? Går det faktisk an?
Jeg har et fag med to personer jeg har kjent hele livet, og jeg skal ikke si at vi var verdens beste venner, men derfra til ikke å hilse er jo ganske langt.
La oss kalle dem X og Y
En vanlig begynnelse på en franskklasse er:
Meg: Hei
X:...
*Jeg går videre*
Meg: Hei
Y:....
Litt spesielt, ikke sant?
Men dette er ikke det sære eksempelet. Det er en jeg gikk på skole med i tre år, og vi var mye sammen. Og nå er det som om vi ikke kjenner hverandre. Selv om vi fortsatt går på samme skole. Jeg synes det er litt rart, egentlig.
Jeg har hørt mamma snakke om folk hun gikk på videregående, eller folkehøgskole med. Selv om hun ikke har kontakt med dem, har hun ikke glemt dem, og de gangene hun møter noen av disse på gata, er det jo ikke sånn at hun ikke hilser på dem. Det er normalt å si hei!
Men jeg sporer av. Poenget mitt er: Glemmer man virkelig andre mennesker? Mennesker man har kjent godt? Mennesker man har kjent lenge?
For å si det sånn, da jeg gikk i første klasse ble jeg god venn med en fyr i tredje. Og selv om jeg bare kjente ham ca et halvt år før han sluttet, så kommer ikke jeg til å glemme hvem han er! Og jeg tviler på at det er så mange som glemmer mennesker.
Jeg har større tro på oss enn at jeg tror vi glemmer hverandre.
"Sneen faller hvit og tett, og blinker lunt og lett kokett"
Jeg er litt seint ute med dette, men GOD JUL!!!
Det er midt på natta mellom 1. og 2. juledag, så jeg tenkte jeg skulle fortelle hva jeg fikk!
Det var en helt utrolig julaften med alt som skal ses på TV (Jeg nevner i fleng: Tre nøtter til Askepott, Reisen til Julestjernen, Disney, Snekker Andersen og Julenissen), kjempegod mat, vi spiste pinnekjøtt, som alltid, og fantastiske julegaver!
Jeg fikk en rød, lang genser/kort kjole fra Gina Tricot, fire ullgensere (jeg har hatt litt lite av det i det siste), Appelsinpiken av Jostein Gaarder, og masse bøker av Jane Austen og Charles Dickens. En av dem var en sånn stor bok som så ut som om den var hentet ut av et eventyr. Herlig! I tillegg fkk jeg litt sminke, te, og hudpleiegreier og sånt, og cd-er: Regina Spektor, Norah Jones, Madonna og Lillebjørn Nilsen (og ja; jeg er fullstendig klar over at det er et svært variert utvalg, men jeg har ganske variert musikksmak også). Og til slutt: Gavekort og penger. Og jeg som sparer til bærbar mac og alt! Nå har jeg nesten nok!!
Dette innlegget er snart over, for jeg skal legge meg, men jeg ønsker dere en riktig god jul, og et godt nytt år, også vil jeg rope hurra for all den fantastiske snøen som er her! I morgen skal jeg ut å lage snømann!
Spis marshmallows og kos dere! Klem Krulte
PS! Hva fikk dere til jul?
Sitat: "Hei hå, Nå er det jul igjen", Putti Plutti Pott
Dette er bare et kjapt innlegg før jeg drar til byen.
Vi har hentet juletre i dag, på hytta vår. Det var såå koselig der! Vi møtte tanta mi, onkelen min og fetterne mine, de skulle også hogge juletre, og da vi hadde bestemt oss, spiste vi pølser og drakk kakao.
Hytta nå var et vintereventyr av dimensjoner. Det var bare så vakkert! Det så akkurat ut som et julekort. Jeg hadde bare lyst til å gå rundt og rope etter ekko, samtidig som jeg ville høre på stillheten.
Forresten er hele byen vakker nå, Det er så deilig at det endelig har kommet ordentlig snø, for selv om jeg er en juleperson, blir det ikke ordentlig riktig jul for meg uten snø. Jeg vil ha hvit jul!
Og nå har jeg fått det, så nå kan jula bare komme. Senere i kveld skal vi bake pepperkaker, men nå må jeg faktisk stikke!
"Det var en kveld like før jul. Det hadde snødd tett og alt var blitt så mykt og fint og stille."
MIP. Musikkhistorie. Vi får igjen tentamen i dag. Lurer på hvordan det har gått. Jeg tror det har gått ganske greit. Håper det.
Dette er forresten ikke dagens innlegg. Dette er et innlegg for å presentere de tre juletankene jeg skulle ha presentert henholdsvis for 3. desember, 5. desember og 6. desember.
3. des: Det er så mange tolkninger om hvordan jula skal være. Hjemme pynter alltid mamma og pappa (mest mamma) treet etter at jeg og søsteren min har lagt oss på lille julaften. Vi spiser alltid pinnekjøtt på julaften, og det er ikke snakk om at vi ikke skal dra i kirken, selv om både mamma og jeg er ateister, og resten heller ikke er spesielt kristne. Men det er ikke sånn at jeg ikke vil i kirken heller, det hører liksom med. Selv om jeg ikke tror på Gud. Så min juletanke er vel: Hva er "riktig" med julefeiringstradisjoner? Hva skal til for at tradisjoner er "riktige"?
EN STUND SENERE
5. des Hvis Askepott ikke hadde hatt et gresskar å reise i, hva ville hun ha reist i da? Dette er bare et teit innfall jeg hadde da jeg var på vei for å synge i et bryllup på lørdag.
6. des Et nytt Månetoppeninnfall: Hvorfor spiser nisser grøt hele tiden? Går de ikke lei?
Dette ble litt innholdsløst, og det er ganske seint, så jeg skriver dagens juletanke her og.
7. des Hvilken stjerne er egentlig Julestjernen? Jeg vet det skal være Polarstjernen, men den lyser jo hele året! Det skal jo være en som bare lyser på julaften.
Dette var de juletankene jeg ikke hadde formidlet. Og forresten; MIP-tentamen gikk bra. Veldig bra. Jeg fikk 6-!!!!!!!! Jeg fikk også 6- på satslæredelen på MUF-tentamen!!! (Satslære er når man arrangerer for firestemming kor etter en bestemt oppskrift)
Nå har jeg bare igjen å ha en franskpresentasjon og en samfunnsfagsprøve. Som jeg må begynne å pugge til. Shit, det har jeg ikke gjort. For å si det med Nissemamma i Jul på Månetoppen: Nei, nei. Ja, ja. Jeg pugger i morgen.
Men til slutt skal jeg faktisk klage litt. Eller jeg skal ikke klage. Jeg skal SUTRE! Hvorfor har det ikke kommet snø ennå????? Jeg vil ha snø!!!! Så sitatet var litt sant og relavant, og litt ønsketenkning.
Nå skal jeg legge meg. God natt! Spis marshmallows! Klem Krulte
"Don't know if Snow White's house is near or far away..."
Hva lages egentlig eventyr av? Dette er en av lyspærene igjen. Men først skal jeg svare på 2. desembers juletanke.
Er en god tanke alltid en god gjerning? Veldig inspirert av Jul i Svingen, jeg innrømmer det. Og for å fortsette denne inspriasjonen, skal jeg fortelle karakteren Athifs reaksjon på denne påstanden. "Nei, fordi hvis du redder en mann fra å drukne, da er det en god gjerning. Men hvis du tenker på å redde mannen og ikke gjør det, og han drukner, da er det ikke på noen måte en god gjerning." Og det er egentlig veldig sant. Det blir det samme som å se på at noen blir mobbet uten å gjøre noe. Det er nesten like ille som faktisk å gjøre det. Eller ikke nesten. Det erlike ille. Men jeg antar at en god tanke er en god gjerning i noen tilfeller. Hvis ikke det gjaldt hadde man vel ikke hatt uttrykket "Det er tanken som teller". Men tanken teller ikke alltid. Det er vel poenget mitt. Æsj, det der ble en glassmanet. Samme det. Nå blir det i alle fall en lyspære.
Som jeg har sagt noen ganger nå, er jeg kjempefan av Jul på Månetoppen. Her om dagen hørte jeg på soundtracket, på en sang som heter "Dele alle ord og tanker". Sangen handler om eventryrs oppstandelse, og hvor de blir av etterpå. Det fikk meg til å tenke. Hvorfor forteller vi eventyr? Det kan være for å forklare noe, lære bort noe, skremme noen, eller for å dekke over noe, alt det skjønner jeg. Poenget mitt er heller; Hvordan begynte man å fortelle eventyr, å bruke eventyr som middel? Hvem fant det på?
Jeg ser for meg hulemennesker som sitter og peker på veggtegninger med stokker, men det er på ingen måte sikkert det var sånn. Jeg har egentlig ingen formening om hvordan det oppsto, jeg bare lurer på det. Har noen levd eventyrene? Altså, jeg tror ikke at det var en god fe som kom og tryllet fram en kjole, og lagde en vogn av et gresskar til Askepott, men gode feer kommer i flere former, gjør de ikke? Selv om det i de senere år har blitt til at feen tryllet fram alt, er det jo mulig at "en god samaritan" hadde ressurser til å gi en fattig pike en kjole!
Jeg sier ikke at dette er reelt. Det er jo ikke bare litt usannsynlig. Men dere skjønner poenget.
Dette var dagens julefilosofi. Spis marshmallows!! Klem Krulte
Jeg sitter begravd i bøker og skriver på en franskstil, så jeg har dårlig tid, men dette innlegget utvikler seg nok litt etter hvert. I dag skal jeg gjøre alle leksene mine, og øve gitar og piano, så jeg har jobben. Men det kommer nok mer senere i dette innlegget.
~2 TIMER SENERE~
Da var norsken gjort, og jeg kaster meg over samfunnsfagen med stor iver...
~2 TIMER SENERE
Jeg holder fortsatt på med samfunnsfag, det er bare såååå omfattende! Jeg blir seriøst aldri ferdig! Mamma har lest Julemysteriet og Hannas Julebok, og jeg har gjort ferdig en julegave, og jeg har sett adventskalender og alt det der, men jeg er litt bekymret for at jeg har prioritert litt feil. Jeg har nemlig kommet til den konklusjonen at jeg prøver å leke seigmann hele tiden, men det er jo bare å innse: Jeg er ingen seigmann! Jeg kan ikke strekke meg i alle retninger hele tiden, selv om jeg gjerne skulle ha kunnet det. Vel vel. Jeg har det så travelt nå at jeg nesten ikke har tid til å sette meg ned engang, så tilbake til samfunnsfagen.
Spis marshmallows, og det kommer faktisk et innlegg til senere i kveld. Jeg har jo ikke snakket om verken gårsdagens eller dagens juletanke!
Klem Krulte
Sitat: En av nissene, Reisen til Julestjernen (filmen)
Norsklæreren durer i vei, om passiv versus aktiv form på nynorsk. Det bunner og grunner i at passiv er fy-fy. Nå høres det ut som om jeg hater nynorsk, og er uinteressert i norskfaget i det hele tatt, men det er jeg ikke. Jeg liker faktisk nynorsk, det er bare at jeg kan dette fra før, så da er det ikke spesielt engasjerende å høre det igjen. Og igjen. Og igjen.
Men uansett. Saken er den at jeg har bestemt meg for å skrive desemberdagbok. Jeg vet jeg ikke skrev i går, men det var derfor jeg skrev i dag morges. Det innlegget teller som 1. desemberinnlegget mitt. Desemberdagnoken skal inneholde tanker om juletid og julestri, og alt annet som skulle falle meg inn fram til 24. desember. Men det er faktisk ikke derfor dette innlegget er spesielt. Det er spesielt fordi det er et innblikk i en vanlig dag i mitt liv. Jeg skal rett og slett skrive i hele dag, med jevne mellomrom. Nå og da skal jeg tikke inn med et avsnitt eller to. Forrige var 1. økt på skolen, det er det fortsatt på en måte, men jeg må faktisk komme meg til fransken nå!
~30 MINUTTER SENERE~
Fransken snirkler seg videre, gjennom presentasjoner om fransktalende land, og innleveringer om halvannen uke, fordi vi elever har sikkert ikke noe bedre å gjøre 15. desember! Jeg synes det er så fascinerende at lærere mener de trenger en vurderingssituasjon (i dette tilfellet; en muntlig presentasjon) én uke etter tentamen i samme fag. Nei, min feil. Jeg mente én uke og to dager! Hva er grunnen til det? Er det en datachip med visse skikker alle lærere får montert inn på lærerhøgskolen?
Men jeg må stikke. Hvis jeg skal få laget denne presentasjonen, må jeg begynne!
~1 TIME OG 30 MINUTTER SENERE~
Da var lunsjen og gitartimen unnagjort. Jeg har besifring på gitar istedet for piano nemlig, og nå jobber jeg med et stykke som heter Tre katter små, i tillegg til at jeg spiller Hvem kan segla føruten vind. Ikke verdens mest avanserte repertoar, men jeg er ikke verdens mest avanserte gitarist heller. Jeg er vant til å bare spille besifringen når jeg synger en sang, men nå skal jeg spille melodien samtidig, og det gjør det hele vanskeligere.
På mandag skal jeg spille for læreren min, og da skal han sette karakteren min, så nå må jeg forte meg og øve masse. Jeg må forresten øve masse piano også, for i piano får jeg karaktersetting på tirsdag. Creepy!!!! Whatever.
Jeg må bare øve masse. I dag må jeg øve med korpset, for jeg skal synge på konserten om en uke, også skal jeg vaske huset, og skrive en franskstil, øve gitar og piano selvfølgelig, pugge til samfunnsfagsprøve, skrive franskpresentasjon, gjøre norsklekser og øve sang. Har sangtime i morgen. Travelt. Som alltid, har jeg funnet ut. Og jeg har jo ikke sagt noe om julekonserten til koret mitt, hvor jeg har tre eller fire soloer, og juleavslutningen til skolen, hvor jeg skal synge, for ikke å snakke om at jeg har julegaver å lage og at jeg skal sitte barnevakt to ganger i løpet av de to neste ukene.
Men det er studieøkt, og hvis jeg skal ha noen som helst sjanse for å bli ferdig med alt jeg skal gjøre, må jeg gjøre franskpresentasjonen ferdig nå. Helst noe mer også, men jeg skal ikke bli storforlangende.
I'll be back!
~1 TIME SENERE~
Bare kjapt: Jeg skal ha push-upstest i gymmen nå, og må stikke, men jeg er på mirakuløst vis ferdig med franskpresentasjonen!!!!!!!!!!!!!! Halleluja!!!! Litt mindre å gjøre. Vi ses!
~9 TIMER OG 25 MINUTTER SENERE
Nå ligger jeg i senga etter en svært utmattende dag. Etter at jeg kom hjem, heiv jeg i meg noe mat, før jeg spurtet til korpset og øvde med dem, og etter en tme der, spurtet jeg hjem igjen for å vaske huset, som er jobben min. Jeg vasker en gang i uka. Jeg satte faktisk ny rekord: To timer og tre kvarter på hele huset. Etter at jeg var ferdig med det, var det middag og diverse julekalendere, og jeg sovnet faktisk på slutten, så jeg tok hintet, og la meg. Og her er jeg nå og blogger. Jeg glemte forresten å si at det kke var noen pushups-test likevel. Hurra! Men jeg skal avslutte.
Bare dagens juletanke, svært inspirert av Jul i Svingen. Er en god tanke alltid en god gjerning? Det skal jeg svare på i morgen. Takk for en bloggrik dag!
Endelig! Endelig ferdig med alle heldagsprøvene! Endelig slappe av (selv om jeg fortsatt har tre konserter, og en samfunnsfagsprøve å pugge til, men dere skjønner tegninga)! Og ikke minst: Endelig er det desember!!!!!!!!!!!
Akkurat som at jeg er en liten unge når det gjelder bursdager, så er jeg som en liten unge nå. Her er det nisselue 1. desember, det har det vært siden jeg var bitteliten, ingen grunn til å stoppe nå! Det er også julekalender med pakker i, Jul i Svingen, Jul i Tøyengata, og Jul på Månetoppen. Ja; så barnslig er jeg, at jeg kjøpte Jul på Månetoppen på DVD. Det er yndlingsjulekalendertv-serien min, og ærlig talt, den går jo aldri! Nå var jeg så lei av å vente på at den skulle gå på TV, at jeg kjøpte den.
Andre barnslige ting: Jeg er en sucker for julegaver (selv om jeg ikke har fått dem ennå) og det er helt fast at Mamma leser Julemysteriet, av Jostein Gaarder, og en annen bok som heter Hannas Julebok. Dette er helt topp, og jeg tror at når jeg flytter ut, må Mamma lese for meg over telefon. Det blir ikke det samme uten.
Men jeg må på skolen! Blogges senere i dag!
God 2. desember! Her kommer en sang for dagen fra Jul på Månetoppen.
"I moaned and rolled on my side, hoping more sleep would come."
Roen senker seg over meg, og fryden over at jeg endelig er ferdig med MIP-prøven er akkurat innen rekkevidde, men likevel er jeg misfornøyd.
Jeg skal sove, men siden jeg er prototypen på et B-menneske vet jeg at det hjelper fint lite om jeg legger meg tidlig, jeg er like trøtt om morgenen uansett. Så jeg gidder ikke å legge meg, og jeg blir kanskje enda litt trøttere enn jeg hadde trengt.
Jeg liker å sove. Jeg elsker å sove. Det er en av mine favoritting å gjøre. Akkurat som når jeg synger, danser eller leser, så rømmer jeg fra dagens strabasiøse oppgaver når jeg sover. Men jeg må stå opp. Det er det triste. Men det er ikke derfor jeg er misfornøyd.
Jeg er misfornøyd fordi det i dag har slått meg at det er mange flere B-mennesker i verden enn det er A-mennesker, det virker i alle fall sånn. Men verden, normene, pliktene, de er stilt inn etter A-menneskene. Det synes jeg er unødvendig. Hvorfor? Jo, fordi at A-menneskene kan fortsatt gjøre noe fornuftig i tiden før dagen startet, hvis den startet noen timer senere, ikke sant? Hvis skolen aldri hadde begynt før elleve, så kunne fortsatt A-menneskene stått opp tidlig og gjort det de vil gjøre. Jeg synes i alle fall det.
Jeg er litt inn i glassmanetfasen igjen, bare at dette ikke er glassmaneter. De er nemlig ikke ubehagelige. Dette er mer lyspærer jeg plutselig legger merke til. Det er faktisk ganske gøy å sitte og fundere og lage løsninger for problemer som ikke regnes som problemer i det hele tatt, fordi det er opplest og vedtatt at "sånn er det bare".
Men jeg må legge meg. Jeg skal lese litt, og så skal jeg legge meg.
Händels Messias durer ut av høyttalerne på lillesøsters Mac.
Jeg leser til prøve i Musikk i perspektiv, eller musikkhistorie som det egentlig er. Hele Barokken og Rokokkoen. Det sier dere kanskje ikke så mye, men det er en stor del av musikkhistorien. Og ikke minst, det oppleves som altfor mye til en prøve.
For at en ikkemusikkelev skal skjønne omfanget av en MIP-prøve skal jeg prøve å forklare hva som skjer.
Det er først 10-20 teorispørsmål som går på å huske begreper, instrumentbruk, komposisjonsprinsipper, komposisjonsformer og en haug med andre ting. Deretter fortsetter det med 4-8 lytteeksempler, hvor man skal resonnere seg fram til hvilken stilart det er, hvilken komponist som har skrevet det og ca. hvilket år det er fra. Innenfor disse faktorene skal man beskrive musikalske virkemidler, instrumentasjon, form, dynamikk, om det går i dur eller moll, og hvis man bruker et begrep skal man også forklare begrepet. Dette burde gå greit hvis man kjenner til verket, men det er det ikke alltid vi gjør, av og til kommer det ukjente verk. For ikke å snakke om at alt som skal til før læreren kaller det et kjent verk er at han har spilt det en gang i timen, så det gjelder å høre på det hjemme i tillegg. I MIP er fronter din beste venn.
Så nå har Bach, Händel og Purcell duret på rommet mitt i to dager, og i morgen er det Vivaldis tur. Siden jeg skal kjenne igjen musikken er selvfølgelig en av de viktigste delene av pugging til prøver å høre på musikken. Det er jo selvfølgelig helt greit, jeg liker klassisk, jeg, men når du har hørt åtte suiter på to dager, da begynner du å bli lei, uansett hvor fantastiske komponistene er. Det ble forresten Vivaldi i dag også. Händel gikk fortere enn jeg trodde. Nå får vi se hva han har lagt som pensum her. Æsj: "De fire årstidene". Det er alltid det når det er Vivaldi. Heldigvis ikke Våren da. Hvis jeg må høre Våren av Vivaldi flere ganger, så tror jeg at jeg kaster opp. Det er ikke det at den ikke er fin, men når du spiller fiolin og har spilt i skoleorkester, da er ikke Våren av Vivaldi å unngå. Og jeg har spilt den så mange ganger på konsert at jeg blir kvalm bare av tanken.
Uansett, tilbake til MIP.
I tillegg til denne prøven har jeg en logg å skrive. Logg fra Praha. Det har jeg jo glemt å fortelle!
2E og 2F på Foss videregående skole var på klassetur i forrige uke! Vi dro til Praha søndag 18. oktober, og kom hjem lørdag 24. Det var helt ultrafantastisk! Opera, ballett og ikke minst jazz! Praha er stappfull av jazzklubber! Jeg var bare på to, men alle sammen var på et jazzcruise på elva, Moldau. Det var dritkult. Jeg elsket det. Altså, dama som sang kunne imitere en trompet! Det var så gøy! Jeg var også på kanskje den beste ballettforestillingen jeg har vært på noen gang. Nasjonalteaterets oppsetning av Romeo og Julie. Det var helt fantastisk. Jeg strigråt på slutten. Operaene jeg så var La Finta Giardiniera av Mozart, Rinaldo av Händel og Carmen av Bizet. Det var litt blandet hvor bra det var, men det var absolutt verdt å se.
Vent litt, må bare bytte lydfil. Det er tid for Corelli. Der. Hva snakket jeg om? Prahalogg.
Jeg må i alle fall skrive denne loggen, som skal omhandle det vi gjorde, hva vi lærte og noen musikkanalytiske vurderinger av konserter, forestillinger og liknende. Masse arbeid med andre ord, men det er greit. Håper bare jeg ikke har glemt alt når jeg skal skrive, for jeg får ikke skrevet noe før jeg er ferdig med MIP-prøven.
Det siste jeg skal innpå er bedervelse. Jeg har blitt syk. Jeg vet ikke hva det er, men jeg ble syk på søndag og har holdt meg hjemme ele uka for sikkerhets skyld. Jeg tror oppriktig talt ikke det er svineinfluensa, men det er aldri godt å vite, og rektor rådet oss til å bli hjemme, så her er jeg. I senga mi, og skriver til dere. Jeg kom forresten på hva jeg skrev om for to innlegg siden, Foss Grand Prix. Det gikk middels bra. Poengsummen ble ikke bra, men det kom en masse folk til meg og sa at de likte låta jeg hadde skrevet, og jeg kan ikke be om mer enn det. Jeg var fornøyd. Så vet dere det.
Men jeg ligger altså i senga, pugger til MIP, og prøver å ikke hoste for mye. Det er vel sånn det står til akkurat nå. Ikke så veldig dypt i dag, men hvis jeg fortsetter nå, gidder ingen å lese det.
Spis marshmallows!
Klem Krulte
Sitat: Hallelujah-koret, Messias av Georg Friedrich Händel
Nå er jeg ferdig etter andre prøve med Grand Prix-bandet. Det gikk ganske bra, selv om det er litt småtteri igjen. Det er jo bare å forvente. Justeringer, tempobestemmelse. Alt sånt må gjøres sammen med alle, for ikke å snakke om navnet.
Ikke låtnavnet. Bandnavnet. Vi bestemte oss i dag etter tre kvarters diskusjon, hvor det ble foreslått alt fra Ostepopperne til Syfilis (Ingen ville ha det. Det er for sært, selv for oss). Til slutt bestemte fant vi et navn som beskriver enkelheten vi ville ha i et navn. Vi ble hetende: "The Simples"! Sært, men bedre enn Ostepopperne.
Alle burde komme på Foss Grand Prix. I Fabrikkhallen, Malmøgt. 2. Billettbestilling på tlfnr. 98652154 og billettene koster 130 kr. Det er supergøy! Jeg så på i fjor og hadde det kjempegøy!
Så alle som skal på Foss Grand Prix: Se etter navnet "The Simples". Og hei på oss!
Spis marshmallows!
Klem fra Krulte
Sitat: "Heigh Ho", Dvergenes sang, Snehvit og de syv dverger
"Heng i gutter. Jeg føler at vi har noe på gang her!"
For en deilig helg! For det første er det høstferie. Det er maks digg nå, jeg trenger ferien sårt nå. Er helt utslitt. Jeg skal ikke reise bort i år, jeg skal holde på med Foss Grand Prix i stedet, men det er helt topp!!!
Det er så gøy å skrive og arrangere musikk, selv om det kommer til å bli utrolig nervepirrende å vise fram musikken min til andre. Jeg har bare fått gode kommentarer til nå, men det kommer til å bli masse publikum og en jury (en kjendisjury, ikke superseriøst, men likevel), så det kan bli ganske skummelt å stå på scenen. På den måten går jeg på en måte ut og sier "Hei, låta mi er fantastisk, hør på den!", men det får briste eller bære. Og uansett er det kjempegøy.
For det andre så hadde jeg en kjempekoselig Disneykveld med masse venner. Vi spiste pizza, drakk brus og så Ringeren i Notre Dame, Skjønnheten og Udyret, Tarzan og Alice i Eventyrland. Det var helt supert!
I tillegg var jeg i bestefars bursdagsselskap i går. Det var veldig koselig.
Men ingenting overgår konsertopplevelsen jeg hadde på lørdag. Marit Larsen og Trondheimsolistene. Det var helt utrlog! Strykeensemblets presisjon, Larsens nydelige stemme som ikke vet hvordan hun synger en sur tone. Det var helt rent hele tiden. Så bra! Bandet som var i hundre. Og de morsomme historiene og kommentarene hun fortalte. Det var bare så gøy! Jeg smilte og lo og gråt av glede hele konserten. Det var en av de beste konsertopplevelsene i mitt liv! En kveld jeg aldri kommer til å glemme!
For å ære denne fantastiske artisten kommer det en sang. En sang hun har skrevet.
"Steal My Heart"
Spis marshmallows, og nyt høstferien!!!! Klem Krulte
"Ditt lys blir aldri slukket, ingen klapper på din pute, men av meg skal du få en vuggesang."
Dette blir et kort innlegg, for jeg skal spise middag.
Jeg vet det. Klokka er ti på halv ett når jeg skriver dette, det er sjukt å spise middag så seint. Eller, om det ikke er sjukt så er det i alle fall litt spesielt. Men jeg har en grunn.
Jeg har sunget på "Elvelangs i fakkellys" skjønner dere. Tre og en halv time sang i ett strekk. Fy filler'n så sliten jeg er!!!
I går var det heldagsprøve i norsk, så var det storbandprøve og trening, og i dag var det skole, og så rakk jeg bare hjemom, og rett på koret. Derfor skal jeg spise middag nå. Har ikke rukket det før, rett og slett!
Så nå sier jeg "God natt, kjære Oslo!" og så skal jeg spise middag!
"Children, children, where are you? Hiding in the forest, playing in the rain?"
Jeg er barnslig. Mange har fortalt meg det, og jeg mener det selv.
Jeg blir i dårlig humør hvis jeg går glipp av en episode av Jul i Blåfjell, eller Jul på Månetoppen (som er min personlige favoritt) , og jeg får angst hvis jeg ikke leser Julemysteriet av Jostein Gaarder i desember. Jeg tror på julenissen, og gleder meg til å se oppi julestrømpa. Jeg elsker å komme opp trappa om morgenen på julaften og se juletreet ferdig pyntet for første gang, og på bursdager er jeg som en treåring. Men alle disse tilfellene er jo anledninger. Jeg er barnslig i hverdagen også.
Jeg har glede av å se Disney- eller Astrid Lindgrenfilmer om igjen og om igjen, ikke bare for å mimre, jeg har reell glede av det. Det er kjempegøy! Her om dagen lånte jeg "Narnia: Løven, heksa og klesskapet". Ikke filmen. TV-serien. Den gamle som gikk på Julemorgen med Nissa og Elisabeth (som jeg forresten savner veldig. Det er ikke det samme uten rett og slett. Men selvfølgelig ser jeg på. Tre Nøtter til Askepott går jo! På julaften i alle fall). De sendte den hvert år en periode. "Løven, heksa og klasskapet", "Reisen til det ytterste hav" og "Sølvstolen". Så når jeg er ferdig med dette innlegget, skal jeg se på Narnia mens jeg gjør MIP-leksene mine.
Jeg har forresten ikke fortalt hva MIP er. MIP står for "Musikk I Perspektiv" og er egentlig et fint uttrykk for musikkhistorie. Det er musikkhistorie med lytting. Vi lærer om, og lytter til musikk. Nå har vi om barokken, og vi lærer å kjenne igjen de forskjellige stilartene i de forskjellige periodene. Det er veldig interessant faktisk. Det er veldig kult å kunne si at "Det der må være fra Renessansen, rundt begynnelsen av 1600-tallet, fordi sånn og sånn." Nå har vi nettopp hatt prøve, så jeg lurer på hvordan det har gått.
Men tilbake til barnsligheten. Og poenget med dette innlegget.
Da jeg stod og diskuterte forskjellige Disneyfilmer med vennene mine her om dagen (de liker dem de og, skjønner dere) slo det meg plutselig at det kanskje ikke er barnslig i det hele tatt å like barnslige ting. Ikke misforstå, det er jo for barn, men er det ikke mye mer barnslig å prøve å være eldre enn det man er til en hver tid. Jeg mener ikke å interessere og engasjere seg, eller å opptre modent, men for eksempel å være så "kul" at man bestemmer seg for å snuse i timen mens læreren ser på, og ignorere advarselen læreren gir, eller å konstant være så "kul" at man vil snakke høyt i timen om helt andre ting enn det dagens tema omhandler. Jeg kan ikke for det. Jeg reagerer på sånne ting, og på mange måter synes jeg at å være så opptatt av å være voksen og kul, gjør bare at man blir barnslig. Og ganske patetisk.
Så kanskje det faktum at jeg er barnslig og ser på barnefilmer og TV-programmer, og det at jeg er ærlig og tilfreds med dette faktumet, er nettopp grunnen til at jeg ikke er barnslig. Kanskje jeg ikke er barnslig i det hele tatt, bare tilfreds med hvem jeg er, og kanskje denne personen har en barnslig side? Det sistnevnte er det vel ingen tvil om, men det er egentlig like greit. Jeg tror livet ville blitt både kjedelig og slitsomt hvis man skulle prøve å være voken og "kul" hele tiden.
Dette var dagens lille filosofiske tanke.
Spis marshmallows! Klem Krulte
Sitat: "Children, Children", Paul McCartney & The Wings
Jeg er to dager for sent ute, eller i alle fall én, men GRATULERER MED DAGEN!!!!!!
Alle som stemte, eller ville ha stemt rødgrønt; vi vant!!!!!!!!!!!!!!! For meg som er blivende kulturarbeider, så var det en utrolig lettelse at det ble fire nye år uten FrP i regjering. Jeg vet ikke hva jeg ville gjort hvis de fikk makten her i landet, men jeg ville i alle fall seriøst vurdert å skifte statsborgerskap. Jeg vet ikke til hvilket land, men det meste ville vært bedre enn FrP.
Så gratulerer til alle dere som er enige med meg, og til dere som ikke er det vil jeg bare si "Bedre lykke neste gang!" Jeg er også såpass skadefro at jeg vil synge en liten sang for dere, men siden jeg ikke kan det, får jeg bare skrive teksten her.
Hurra for deg som er veldig rik ja, Høyre vil gratulere Nullskatteyterkonto i Sveits ja, dere vil få det bedre! Bukke, nikke, neie for USA Bestemor på anbud, ja det vil vi ha! Ønsker arbeidsløse ingen verdens ting, og si meg så hva vil vi mere? PRIVATISERE!
Jeg vil også rope høyt hurra for Gatas Parlament og Supa Sayed som remiksa sangen Christian Ingebritsen skrev for FrP. Den har vært en psykisk støtte for alle oss som er litt redde for at verden skal bli for blå.
Da jeg hørte på den for et par dager siden, la jeg forresten merke til en litt vel blå velger etter min smak (ikke misforstå; folk må få mene hva de vil) som skrev at "Himmelen er blå, og helvete er rødt, jeg bare minner om det!" Da kunne jeg rett og slett ikke dy meg og svarte følgende: "Joa, du har rett i at himmelen er blå, men 1) det vil den ikke være særlig lenge med FrPs klimapolitikk, og 2) jeg stoler mer på kroppen, og den er med venstresida. Du vet, hjertet er til venstre og blindtarmen til høyre." Det kan hende det var litt frekt, men jeg klarte ikke å stå imot fristelsen!
Jeg er som dere sikkert har skjønt veldig lykkelig akkurat nå, og det er forresten ikke bare på grunn av valgresultatet. Det er også fordi jeg overlevde Coopertesten!!! Det var veldig deilig å bli ferdig med den, for å si det sånn! Jeg kan vel ikke skryte på meg tidenes beste resultat, men det var bedre enn jeg forventet, og det er mer enn bra nok!!
Jeg er også veldig fornøyd med at jeg skal på konsert neste lørdag og høre Marit Larsen. Dere må gjerne mene hva der vil om henne, men jeg mener at hun er noe av det beste norsk pop har sett. De fikse musikalske vendingene gjør henne til komponist. Ikke bare låtskriver, en skikkelig komponist. Men så har hun Gustav Mahler som forbilde også da. Og endelig skal jeg få høre henne live. Jeg gleder meg såååå mye!!!!!!
Men tilbake til valget. Det eneste litt negative med resultatet er at jeg gjerne skulle sett et litt sterkere SV, og så hadde det vært utrolig kult og Erling Folkvord hadde kommet inn på Stortinget. Det hadde vært dritkult med et mandat til Rødt!!! Men jeg er mest opptatt av at det norske folk klarte å holde FrP unna fire år til. For en lettelse!!!
Så dette innlegget er dedikert til alle rødgrønne velgere og politikere, og gratulere dere masse med valget. For å si det med Sonja i "Reisen til Julestjernen": "Jeg går til venstre, for det er jo hjertesiden."
Nå må jeg gjøre gymleksene mine, men ha en strålende kveld og fire strålende NYE ÅR!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg legger ved to sanger; den berømte FrP-sangen til Christian Ingebritsen, Gatas Parlament og Supa Sayed, og "Fences" av Marit Larsen, i anledning konserten. Dette er en av de nydeligste sangene jeg vet om, så dere får herved æren av å høre denne.
Jeg har skjønt at jeg ikke er i stand til å skrive hver dag, så jeg skal heller skrive om noe ordentlig de gangene jeg skriver. Jeg tror egentlig det er en mye bedre plan. Og mye bedre bruk av tiden dere som leser bloggen min.
Jeg har endelig blitt noenlunde ferdig med leksene mine, og så fort jeg har skrevet ferdig dette, skal jeg øve fiolin og spise middag.
Det er bare så mange prøver nå. I morgen har jeg to prøver, på mandag har jeg en, og neste mandag har jeg en. Det virker liksom som om alle lærerne har tenkt "Nå gir vi dem tre slappe uker, for å lure dem inn i en falsk trygghet, og så pøser vi på med prøver i hvert eneste fag i løpet av de samme to ukene. Moahahahahaha!!!!" Den onde latteren var vel litt vel overdrevet, men dere skjønner sånn ca. hvordan det opplevdes.
Det var helt surrealistisk. I løpet av en dag, kom den ene læreren etter den andre inn i klasserommet og sa "Ja, om en uke så blir det prøve i det vi har jobbet med nå." Takk og lov har jeg byttet til praktisk matte i stedet for teoretisk, så matten er forholdsvis uproblematisk.
Å bytte var ren taktikk. Siden studiepoeng ikke betyr noe som helst i den yrkesretningen jeg vil bruke livet mitt på, byttet jeg ut matteøving med musikkøving. Jeg kunne ikke prioritere å pugge matte når det gikk utover øvemengden.
Men jeg bør vel komme meg til fiolinen og spise middag før jeg stuper inn i lærebøkenes fengslende verden igjen. Apropos bøker må jeg anbefale to bøker jeg leser nå. Huset ved moskeen og Boktyven. Er ikke ferdig med dem ennå, men er helt bergtatt. De er bare helt fantastiske, de bøkene der. Jeg må også anbefale to filmer. Be Kind, Rewind, en hysterisk morsom komedie om to gutter som begynner å refilme (eller "svenske" som de kaller det i filmen) en haug med filmer, fordi de sletter alt på dem. En litt vemodig undertone er det faktisk likevel i den filmen. Helt fantastisk.
Den andre heter på norsk "Georgias Dagbok; Bekjennelser om gutter, klining og katter". På engelsk heter den "Angus, thongs and perfect snogging." Georgia er en slags femtenårig versjon av Bridget Jones. Need I say more?? Veldig morsom, og søt. Ganske fornøyelig faktisk. Legger med traileren på denne.
Åh! Jeg må bare fortelle at jeg fikk besøk av en venninne jeg ikke har sett på to år, og som ikke har vært på besøk på sikkert sju. Det var så hyggelig å se igjen Cecilie.
Jeg sover i timen. Jeg får ikke gjort det jeg skal. Jeg får ikke sove, selv om jeg vet at jeg er trøtt.
Hvorfor er det sånn? Det er som om jeg er kaputt. At det har skjedd en eller annen feil i bensinpumpa. Det er rett slett ikke nok bensin, men problemet er ikke egentlig det.
Problemet er at jeg ikke vet hva slags bensin som må til. Jeg snakker ikke om at jeg får for lite mat, eller at jeg ikke får nok drikke, eller noe såntl. Det er som om bensinen må være mer "åndelig", om jeg kan si det uten å høres ut som en hippie med blåst hjerne.
Men dette vet jeg jo ikke sikkert. Til nå har den eneste "åndelige" bensinen jeg har trengt vært musikk, og det er det jo mer enn nok av for tida, som jeg har skrevet i noen tidligere innlegg.
Men kanskje det ikke går så mye på den "kulturelt åndelige". Kanskje det ikke holder med tusenvis av konserter og teaterforestillinger og operaer og balletter og danseforestillinger. Kanskje jeg trenger noe nytt.
Eller kanskje bare noe jeg ikke har sett før. Eller kanskje det er dette stadig tilbakevendende krydderet i gryta. Men jeg vil ikke trekke den slutningen, selv om det er fristende. Jeg vil trekke i opplevelsesretningen. Jeg tror jeg har godt av å reise litt.
Nå kommer selvfølgelig snart den fantastiske klasseturen til Praha, men jeg kjenner at jeg vil dra et sted bare med noen venner, hvor jeg står helt fritt til å velge selv. Det trenger ikke å være noe sted jeg ikke har vært før. Jeg tenkte faktisk på et sted som London. Det tror jeg faktisk jeg skal gjøre! London! Det hørtes bra ut.
Men jeg vil reise mer uansett. Jeg vil til Afrika, Oseania og Sør-Amerika. Og til flere steder i Asia. Jeg har gjort Europa rimelig grundig, selv om jeg gjerne drar til flere steder igjen. Men jeg har en drøm om å besøke alle land i verden, og selv om jeg allerede har vært i 24 land, så har jeg en god del igjen, med tanke på at det er 192 land i verden!
Men jeg må faktisk slutte å skrive nå, fordi jeg må rekke å pugge litt fransk også før jeg legger meg. Franskprøve i morgen..... Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiik!!! Hvordan skal det gå?
Jeg har forsovet meg. Vekkerklokka var bare en nydelig bakgrunnsmusikk til drømmen jeg hadde, så slumreknappen gikk bortimot åtte ganger før jeg registrerte at det var vekkerklokka som spilte musikk.
Hvorfor forsover jeg meg hele tiden??? Jeg mener, jeg legger meg ikke så sent, og en hvilken som helst annen dag, for eksempel når jeg har ferie, ville jeg reagert på vekkerklokka, men nå er det altså sjette gangen jeg har forsovet meg siden skolen begynte! Det blir litt hektisk i lengden!
Vel, vel. Hvis jeg skal rekke skolen, må jeg få rompa i gir, så her kommer en sang. "Walking on Sunshine", denne gangen med Aly&AJ, fordi originalen ikke gikk å sette opp.
Men før det vil jeg benytte muligheten til å gratulere min venninne Christina med dagen!!!! Christina, du er fantastisk søt, snill og bare et helt nydelig menneske å være med. Jeg er kjempeglad i deg. Ha en super dag!!
Jeg er slapp. Eller jeg har vært slapp, fordi jeg ikke har skrevet.
Men grunnen til at jeg ikke har skrevet, er nettopp det at jeg ikke er slapp. Jeg har nemlig hatt rimelig mye å gjøre.
Dagen etter bursdagen min, som forresten var helt fantastisk, hadde jeg vennefest. Den var også helt topp, men den tok hele dagen å planlegge og å forberede. Men den dagen har jeg allerede forklart. Søndag fikk jeg dårlige nyheter, og dette høres kanskje ut som en dårlig unnskyldning, men det er sant: En ganske nær slektning døde. Det var jo ikke akkurat topp å få høre, så jeg bestemte meg for å dra i begravelsen. Den var på denne tirsdagen.
Men i mellomtiden har jeg hatt masse lekser, som alle andre skoleelever, jeg skjønner det, men jeg fikk et oppdrag i orkesteret på en barneteateroppsetning, så jeg har brukt masse tid på å øve fiolin, i tillegg til å øve de tre andre instrumentene mine.
Torsdag gikk bort på å handle bursdagsgaver til to venner av meg, som skulle feire på lørdag. Fredag var det skolevalgdebatt vi måtte følge med på, fordi det (selvfølgelig [!]) var et prosjekt om dette rett etterpå, så resten av kvelden gikk bort til å jobbe med alle disse leksene og oppgavene og prosjektene. I tillegg fikk jeg beskjed om en audition som jeg måtte forberede meg til.
Lørdag begynte med klassisk ballett om morgenen. Det var herlig å komme tilbake, selv om det var tungt etter åtte ukers ferie. Så møtte jeg venninna mi i byen, og vi gikk for å handle gavesløyfer til de to helt ultrafantastiske gavene våre. Så dro vi hjem til meg og sydde på noen bånd til en hatt vi skulle gi det ene bursdagsbarnet. Den ble skikkelig fin den hatten. Vi var (og er fortsatt) veldig fornøyde med oss med gavene vi ga. Vi traff nemlig blink, og bursdagen var kjempekoselig. Det føltes litt som en god gammeldags barnebursdag, med pølser, kake og Aristokattene på VHS. Det eneste som gjorde det litt mer voksent var kanskje musikksamtalene (vi diskuterte Ella Fitzgerald, Billie Holiday og Frank Sinatra) og de politiske diskusjonene, alt fra Israel til FrP.
Søndag og mandag bare øvde jeg, med orkesterprøver ol. Tirsdag var det begravelsen jeg snakket om, og da, gikk jo mesteparten av dagen, onsdag var det audition, som forresten gikk rimelig bra. Jeg er fornøyd i alle fall, og de sa at de var veldig fornøyd med det jeg presterte, så det er jo bra. Til slutt er det torsdag, og her sitter jeg og skriver i dag.
Så ja, jeg er en slappfisk med bloggingen, men i virkeligheten, så er jeg så langt fra en slappfisk man kommer tror jeg.... I morgen har jeg faktisk littegrann fri, men på lørdag og søndag skal jeg ha orkesterprøve til barneteateret, og lørdag kveld skal jeg sitte barnevakt.
Med andre ord, jeg har nok å gjøre. Oi. Klokka er ni over ti. Middagstid! (Hvor sykt er ikke det? Hvilke normale mennesker spiser middag ti over ti på en vanlig kveld?)
Vel, jeg synger i alle fall. Hele tiden. Selv om jeg er forkjøla. Selv om jeg burde ha tatt det litt rolig. Jeg synger så mye for tida. Det er koret mitt, med den store forestillingen som kommer. Det er kammerkoret som gjør Haydn-messe, og skolekoret som har Queenprosjekt.
Og det er jo bare korene. Det er solotingene jeg gjør på sangtime, i tillegg til fritidssysler, som å spille piano eller gitar og synge til, og til slutt er det jo bandet. Jeg synger jo i bandet mitt, med mine egne låter. Det er kjempegøy, men det slo meg plutselig hvor mye jeg gjør.
Sanglig sett.
Jeg mener; Jeg gjør jo en haug med andre ting og. Danser, spiller piano, spiller gitar, spiller fiolin, trener på SATS, spiller teater, you name it.
Nå har jeg lyst til å ta et musikkteaterkurs, hvor jeg får åtte klasser med musicalinstruksjon. Det hadde vært kjempegøy! I tillegg til det, er det et kurs i skuespillerteknikk jeg kunne tenkt meg å ta, fordi det er spesielt beregnet på å forberede til opptaksprøver ved skuespillerutdanning. Og jeg har jo lyst til å søke Statens Teaterhøgskole, eller KHIO (KunstHøgskolen I Oslo) Teater, som det heter nå.
Men først må jeg nok gjøre leksene mine. Man kommer ikke inn på Teaterhøgskolen hvis man ikke har artium! =)
Til slutt: Beklager at jeg ikke har skrevet på noen dager! Har vært veldig opptatt med bursdag og liknende. Forresten var bursdagen med venner på lørdag helt fantastisk superbra!!!!
I dag blir det også desverre et kort innlegg, men med en sang også. Først vil jeg si unnskyld for to ting.
1) Jeg brøt løftet mitt om å skrive hver dag. Det har skjedd to ganger nå, så unnskyld for det!! 2) Jeg brøt løftet mitt om å ikke synes synd på meg selv i forrige innlegg. Jeg var skikkelig deppa fordi jeg var syk, men det skal jeg slutte med.
Ok. Da begynner vi. I dag er jeg i skikkelig topphumør, fordi jeg har bursdag!!!!! Hurra!!!!
Jeg bare elsker å ha bursdag. I dag ble jeg vekket på senga med kjeks, brus og gaver fra mamma, pappa og lillesøster. Jeg fikk så masse fint! Jeg fikk en kjole, et skjerf, tre cd-er, blant annet en cd med min store heltinne Kristin Chenoweth, et armbånd og et smykkeskrin laget av min fantastiske lillesøster, et halsbånd, en film, to notehefter og penger.
Så dro jeg på skolen og ble møtt med masse gratulasjoner. I norsktimen ble det bursdagssang, og i midttimen spiste vi brownies.
I dag skal jeg feire med familien. det blir kjempekoselig, og i morgen skal jeg feire med vennene mine. Gleder meg massemassemasse.
Jeg må bare si det! Å ha bursdag er supercalifragilisticexpialidocious!!!!!!! Det er bare helt topp!!!!
HURRA!!!!!!!!!!!!!!!!!
Her kommer sangen: Den fantastiske Stevie Wonder med (selvfølgelig) "Happy Birthday"!!!!!
Spis marshmallows, og legg gjerne igjen en kommentar!!! Det er alltid hyggelig! Klem fra Krulte
Det er bare så urettferdig. Nå har jeg vært (sanglig sett) frisk hele sommeren, og så, dagen før den første sangtimen, blir jeg så forkjøla!!! Det kommer bare hvisking og piping fra stemmen min nå! Det er så typisk min flaks!!!
Jeg har proppa i meg Repsils, Curamed, nesespray og andre morsomme kjemikalier i hele dag, samtidig som jeg konstant har hatt en eller annen form for snytefille foran meg, men stemmen har det ikke bra. Omtrent midt på dagen ble det litt bedre, og så gikk det straka vegen ned igjen. For de som skjønner musikksjargong: I går traff jeg femstrøken dess. Det er rimelig høyt. I dag har jeg ikke kontroll over en tostrøken c engang!!!! Det er så kjipt!
Så, fordi jeg er deprimert og irritert og sur, og fordi jeg skal bake fire pizzaer til bursdagsselskapet mitt, så har jeg ikke kommet på noe godt sitat for i dag. Av samme grunn blir også innlegget såpass kort. Sorry.
Men spis marshmallows for det! Og dere skal få en sang!! Klem Krulte
Hurra! Jeg har hatt en skikkelig kul skoledag i dag! Det har vært så mange kule nyheter og ting å gjøre! Hurra! Hurra, hurra, HURRA!!!!!!!!!!!!!!!
I dag hadde jeg først piano biinstrument (2. instrument). Jeg spilte ikke piano. Rett og slett. Fikk litt sjokk da det var så god plass i rommet, for det pleier det ikke å være, men forklaringen slo meg slo meg et halvsekund etter at jeg hadde tenkt tanken. Pianoet var ikke der! Det er jo litt spesielt for en pianotime, men forklaringen var enkelt og greit at det fine flygelet var til overhaling, så vi brukte timen, som totalt er 22,5 minutter (ganske kort), på å prøve å omrokkere timeplanen min litt. Litt dumt, fordi jeg hadde lyst til å spille, men det var første spilletime, så det er ikke så farlig.
Videre hadde jeg besifring (akkorder) på gitar. Det var ganske gøy, men et litt uvant fag. Jeg har ikke hatt det før nå, i andre klasse, men jeg kan jo å spille besifring. Veldig selvlært, rett nok, men jeg kan spille det. Og jeg hadde trodd vi skulle spilt litt mer, men dette var jo tross alt bare første time, så det kommer nok til å utvikle seg, og læreren kommer nok til å øke mengden også. Læreren var veldig hyggelig, da.
Så var det tid for den kjempekoselige jobben å være faddere. Vi overleverte vårt klasseklenodium, steinen som det står "Her bor 1E" på. Den skal få henge på deres oppslagstavle helt til de blir andreklassinger, og overleverer den til neste 1. klasse. En tradisjon er brakt videre. Jeg har blitt fadder for tre søte mennesker, en sanger, en pianist og en saksofonist. Gruppa mi viste dem rundt, og fadderoppgaven for i dag ble avsluttet med de superkule sivilarbeidernes pølsegrillfest. Det var selvfølgelig fullstendig kaos rundt grillene. Som forrige gang. Men i år hadde heldigvis alle pølsene kommet samtidig. I fjor kom det årets sivilarbeidere etter musikkallmøtet og sa "Altså, vi har 700 pølser igjen nede, de har endelig kommet, så det er bare å komme ut og spise!"
Til slutt var det musikkallmøtet. Det er musikklinjas startskudd for året. I år skal vi jobbe med Queen! Det er det jeg roper hurra for! Vi, altså skolekoret, skal gjøre 15 Queen-låter med fullt band, og solister!! Det blir så gøy, og Queen er favorittbandet mitt, så jeg gleder meg så sinnsykt, utrolig, ekstremt mye! I dag jobbet vi med "Bohemian Rhapsody", og det var bare så vanvittig morsomt. Noe av det som nemlig er morsomst med å jobbe med Queen i kor, er at man får oppleve alle harmoniene de har puttet inn i låta. Det er selvfølgelig noen andre som har arrangert den, men han som har gjort det har jo fulgt harmoniene som er spilt inn!
Så jeg må bare si det igjen! HURRA!!!!!!!!!!! JEG SKAL SYNGE QUEEN PÅ SKOLEN!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! DET BLIR SÅ GØY!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! JEG KAN IKKE VENTE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Dette innlegget skal da herved dedikeres til den (altfor tidlig) avdøde Freddie Mercury, og skal æres med en av de mest fantastiske rockelåtene skrevet noen gang.
Mine damer og herrer, fra albumet A Night at the Opera: Her er Bohemian Rhapsody!
Dette blir et veldig kort innlegg før jeg drar på skolen.
Først vil jeg bare beklage at jeg ikke blogget i går, det ble bare ikke tid! Jeg ommøblerte i bokhyllene mine, nemlig, og når du har åtte bokhyller, tar det litt tid! Faktisk satt jeg med det fra halv tolv på dagen, til elleve på kvelden, med en liten pause for å spise middag. Så dere skjønner sikkert hvor mye det var å rydde.
Uansett. For to innlegg siden snakket jeg om hvordan den usynlige sekken hang seg elegant på skuldrene mine. I dag har jeg en velkjent ringelyd i ørene, og det er ikke fordi jeg var på funkkonsert på lørdag!
Kort sagt så er det skoleklokka. Det er skolestart!!! Og det slo meg plutselig da jeg så på de søte små barna som gikk forbi huset mitt, på vei til første dag i første klasse, hvor lenge jeg har gått på skolen, og ikke minst vor vanvittig lenge vi faktisk går på skolen. Herregud. Tretten år har vi rett på skoleplass! Og de fleste går lengre enn det. Det er ganske mange år!
Vel, vel. Det er jo bare sånn det er. Og jeg liker å gå på skolen, altså.
Shit, nå begynner jeg å få dårlig tid! Jeg må gå, men vi blogges senere!
Spis marshmallows!! Klem Krulte
Sitat: Back to School Again, Grease 2 [En vanvittig dårlig film forøvrig. Skammer meg fortsatt over å ha sett den.]
Jeg må overføre dette på funk i dag, for Japee and the Funk Minority var bare helt ekstremt, utrolig fantastisk!!! De spilte en knallkonsert i Skateparken i Gamlebyen i dag. Anledning? Øyafestivalen, baby! De åpnet med Shangri-La (som dere faktisk skal få høre i dagens innlegg) og spilte et sett som som gjorde Skateparken dampende het, til de, altfor tidlig selvfølgelig, avsluttet med Peace-Maker. Fantastisk den låta altså!! Det var rett og slett en superfantastisk konsert, som varte altfor kort. Kunne godt ha vært to timer til, minst.
I dag har jeg igjen opplevd at mamma og pappa har ut av det blå bestemt seg for å gjøre noe utenom det vanlige. De bestemte seg nemlig for at i år skulle vi få nye klær til skolestart. Det skjer sånn type en gang vært sjette år. Jeg var i sjokk, men jeg sier jo ikke nei takk til litt nye klær. Så da dro vi da, og jeg fikk to nye topper, en olabukse og tre par nye sokker, så jeg er veldig fornøyd med utfallet!
Etter at jeg hadde fått klær, møtte jeg Guro og Ingrid, og vi dro på Øya og så de ultrafantastiske Japee and the Funk Minority. Til slutt dro jeg på jakt etter en kalender til skolen, og etter å ha saumfart tre forskjellige bokhandler fant jeg til slutt en veldig bra en.
Nå er jeg hjemme igjen, og hører på mamma og pappa forberede seg til konserten de skal spille i dag. Det blir sikkert bra. De er flinke mennesker så. Jeg vet det høres ganske teit ut, i alle fall for noen, men jeg liker faktisk å være stolt av foreldrene mine. Jeg blir glad når noen sier at de er flinke. Jeg burde egentlig sagt det oftere selv, og jeg burde være flinkere til å vise at jeg synes det er hyggelig at andre sier noe pent om dem. Jeg har ofte en tendens til å virke veldig likegyldig når jeg ikke er det.
Men det var ikke det dette innlegget skulle handle om. Bottom line er at Japee and the Funk Minority er helt fantastiske, og tilfeldigvis går alle bandmedlemmene i klassen og parallellklassen min. De er supre mennesker, så vel som supre musikere, og alle burde få sjansen til å høre dem, så sjekk ut hjemmesiden deres http://www.myspace.com/japeeandthefunkminority
Til slutt: Fra deres opptreden på Ungdommens KulturMønstring: Her kommer Shangri-La!
"Though I'm breathing in, I can't think about another you, another me, another now"
Skoleklokka ringer i ørene, og den imaginære kalenderen i hodet mitt har merket av datoen jeg helst prøver å glemme, men jeg også gleder meg litt til. Det er ingen tvil. På mandag er det skolestart. Følelsen av å ha en usynlig sekk med tusenvis av bøker hengende på ryggen kom i dag, samtidig som millioner av sommerfugler kretser i magen min. Av den enkle grunn at jeg gleder meg til å se vennene mine igjen, i tillegg til at jeg faktisk gleder meg til å gå i gang igjen.
Jeg kan kan ikke noe for det. Jeg elsker å starte etter åtte uker. Det er som å dra seg ut av en transe. Akkurat den biten er ikke så gøy, men følelsen av å ha kommet ut etterpå er deilig. Kanskje spesielt etter at jeg begynte på Foss har den følelsen kommet. Jeg har alltid likt å gå på skolen, men Foss er min absolutte favorittskole. Selvfølgelig er musikklinja tung og slitsom, vi jobber utrolig hardt der, så ikke tro at musikklinja er letteste utvei, men musikken ville for eksempel jeg gjort på fritiden likevel, så jeg kan på en måte trekke fra det som vanlig skole. Skjønner? For andre klasse blir da regnestykket dette, i forhold til allmennelever, hvis man tar alle musikkvalgfagene:
Jeg føler det i hvert fall sånn, og hver gang noen prøver å overbevise meg om at jeg har tatt det gale valget (den meldingen får jeg oftere enn man skulle tro, selv fra andre musikkelever), så forklarer jeg dette for andre, så vel som for meg selv.
Men jeg skal gå videre. Rettere sagt, jeg skal gå tilbake.
Another now. Jeg elsker det uttrykket. Det beskriver en annen virkelighet. Det er sånn det er for meg å ha ferie. Jeg går inn i transe. På godt og vondt. Jeg opplever masse, koser meg, gjør ting jeg sjelden har tid til ellers, på et vis. Men jeg later meg (i negativ forstand) også en del, og jeg snur døgnet på hodet så jeg ikke er i stand til å stå opp før tolv. Det er litt håpløst hvis man begynner kvart over åtte!
Men jeg har metoder å komme meg tilbake på. For eksempel å handle skolesaker. Det piffer meg opp. Nye notatbøker, skrivesaker, tegneblokker og allmanakker. Jeg blir i bedre humør av det, rett og slett! Det er litt sært, jeg vet det. Hva kan jeg si? Jeg er en nerd. Jeg er en nerd og jeg er stolt av det. Jeg har lest Harry Potter-bøkene 16 ganger hver, og er unormalt opptatt av musikk. Jeg er en nerd!
Å være nerd betyr jo bare at du er ekstremt opptatt av noe. Som for eksempel Harry Potter. Eller musikk. Hele klassen min er nerder. Musikknerder. De er kule nerder. Kjempekule nerder!! Jeg elsker nerdeklassen min! Nerdeklassen min er helt toppers. De er kirsebæret på toppen av en kjempeiskrem!
Så jeg skal dra meg tilbake til den opprinnelige virkeligheten, ved hjelp av nye notatbøker, og gode venner.... Det kommer til å gå. På et vis. Another now is over!
Til slutt vil jeg bare si at det er jubileum. Dette er innlegg nummer 30! Hurra for det.
For ikke så lenge siden skrev jeg om å nyte stillheten. I dag skal jeg skrive om bråket. Rett nok ikke så langt i dag, fordi jeg skal ut, men et lite innlegg skal jeg få til. Uansett.
Nå har lillesøsters cd duret ut av rommet hennes i fire timer i går, og litt i dag, og litt resten av uka, og sikkert en del i morgen. Og når hun ikke spiller cd-en, så synger hun sangene eller spiller sangene. Og gud forby at jeg skulle nynne på en av dem, nynner jeg på én linje sånn at hun hører det, får jeg full sceneversjon. Jeg vet jeg kan bli obsessed med en cd, eller en artist, men hun tar virkelig kaka.
Men jeg har ikke lyst til å være slem og be henne om å slutte, selv om jeg faktisk er slem og gjør det av og til, men whatever. Det var ikke poenget. Poenget var at det jeg gjør i stedet for å si det til henne er at jeg blir grinete, og tar det ut andre steder. For eksempel... Vel... Her! Og det er vel heller ikke så snilt, er det det da?
Herregud, nå er jeg i gang igjen. Glassmaneter overalt. Et nytt selvrealiseringsinnlegg. Akkurat de jeg skulle slutte med. Sorry, jeg kan bare ikke dy meg. Det er som om bloggen vil at jeg skal skrive om sånt. Noen innlegg tidligere snakket jeg om at det var som om jeg skulle lage melisglasur, og etterhvert datt det noen skjeer kakao oppi, og gjorde det om til sjokoladeglasur. Det er akkurat sånn, men jeg tror bloggen er kakaoen. Som sagt, den vil at jeg skal realisere meg selv når jeg skriver. Men det er sikkert bra for meg, det.... Jeg har sikkert godt av litt selvrealisering.
Men jeg må faktisk gå. Bursdagen venter. Jeg skal bare avslutte med å reklamere for en av mine favorittmusicalsangere, Kristin Chenoweth. For de som kjenner til musicalen Wicked, så var hun den originale Glinda på Broadway. Dagens sitat er faktisk fra en sang jeg først hørte med henne, som hun gjør helt fantastisk. Den heter "The Girl in 14G" og den kommer her!
Jeg liker egentlig ikke disse "Gi en kort beskrivelse av deg selv"-tingene. I forhold til bloggen har det nemlig svært lite å si. Les bloggen, så blir du etter hvert mer kjent med den personen som skriver, og den personen er viktigst.
